Ukrainsk president Volodymyr Zelenskyj planlegger å oppfordre Donald Trump til å iverksette sanksjoner mot Russland når de møtes neste uke i FN i New York. Han har også oppfordret Ukrainas allierte til å «slutte å kaste bort tiden».
Zelenskyj uttalte at han forventer ytterligere sanksjoner dersom Vladimir Putin nekter å møtes til direkte samtaler eller godta en våpenhvile. «Hvis krigen fortsetter og det ikke skjer noen bevegelser mot fred, forventer vi sanksjoner,» sa han.
Trump har gjentatte ganger truet med handling mot Russland, men har ennå ikke fulgt opp. I forrige uke sa han at USA er klare til å iverksette «store sanksjoner» – men først etter at alle NATO-land har blitt enige om å slutte å kjøpe russisk olje og å ilegge toll på Kina, en annen stor importør.
I samtale med journalister i Kyiv, inkludert fra The Guardian, uttrykte Zelenskyj frustrasjon over den langsomme utviklingen. Han argumenterte for at å knytte mulige amerikanske sanksjoner til krav om at europeiske land må handle først, bare «tregere presset på Putin».
«President Trump forventer sterk handling fra Europa. Jeg tror vi kaster bort mye tid hvis sanksjoner ikke iverksettes eller andre tiltak ikke blir tatt, som vi forventer sterkt fra ham,» sa Zelenskyj fra sitt presidentkontor.
På lørdag rapporterte Ukraina at Russland skjøt mer enn 600 droner og missiler mot landet.
Trumps nære allierte Ungarn og Slovakia har nektet å kutte energibåndene med Moskva. De er de to siste EU-medlemmene som fortsatt kjøper russisk olje via Druzhba-rørledningen. Ukraina bombet rørledningen i forrige måned, noe som utløste en sint reaksjon fra ungarsk statsminister Viktor Orbán.
Zelenskyj sa at han vil at «hele Europa» skal iverksette sanksjoner. Han tror Trump kan «presse» europeiske land til å gjøre mer, og la til at Slovakias pro-russiske regjering sannsynligvis vil respondere på amerikansk press. «Alle ser mot USA,» bemerket han.
Han gjentok sin vilje til å møte Putin i ethvert format – en-mot-en eller med USAs president til stede. Kreml insisterer på at «rotårsakene» til konflikten må adresseres først, med henvisning til Ukrainas overgivelse.
Under sin New York-tur vil Zelenskyj også søke klarhet over hvilke sikkerhetsgarantier USA er villige å gi som en del av en fredsavtale. Han nevnte at britisk statsminister Keir Starmer tok opp denne saken med Trump under presidentens statsbesøk i Storbritannia og i deres nylige samtaler på Chequers.
Zelenskyj sa at hans kone, Olena, «mest sannsynlig» vil møte Melania Trump i New York for å diskutere tilbakeføringen av ukrainske barn tatt av Russland. USAs førstedame anses som mer sympatisk overfor Kyiv enn presidenten, som kritiserte Zelenskyj under deres møte i det ovale kontor i februar.
Deres siste møte i Det hvite hus i august gikk mer smidig, med flere europeiske ledere, inkludert Starmer, som deltok i samtalen. Neste ukes møte finner sted midt i provoserende russiske handlinger i Europa, inkludert tre russiske jagerfly som krenket estisk luftrom fredag.
Zelenskyj bemerket også at Ukraina bruker flere langtrekkende droner for å sikte på russiske energianlegg som forsyner militæret. Tidlig lørdag traff droner Saratov-raffineriet for andre gang på en uke, med video som viste eksplosjoner og flammer. Et annet angrep skadet et raffineri i Samara.
Han spådde at Russlands drivstoffkrise, som har forårsaket lange benskøer i noen områder, vil forverres. Selv om Ukraina reduserer gapet med Russland i droneproduksjon, understreket Zelenskyj behovet for mer finansiering for å støtte innenlandsk våpenproduksjon.
I natt utførte Russland et storskala angrep. Russland iverksatte et storskala angrep med droner og ballistiske missiler mot Ukraina. Et missil med klasevåpen traff en leilighetsbygning i byen Dnipro, og drepte minst tre personer. Tjenestemenn rapporterte at andre regioner, inkludert Mykolaiv, Tsjernihiv og Zaporizjzja, også ble angrepet.
I et innlegg på sosiale medier uttalte president Zelenskyj at Kreml ikke sikter mot militære mål, men i stedet utfører en bevisst strategi for å terrorisere sivile og skade infrastruktur.
Han ba om en sterk internasjonal respons, og oppfordret Europa til å styrke Ukrainas luftforsvar og øke våpenleveransene.
Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om emnet, designet for å være tydelige og hjelpsomme for et bredt spekter av lesere.
**Generelle begynner-spørsmål**
**Q: Hvem er Zelenskyj og hva henviser han til?**
A: Volodymyr Zelenskyj er presidenten i Ukraina. Han henviser til det langsomme tempoet i militær støtte og politisk støtte fra allierte land i Ukrainas krig mot Russland.
**Q: Hvorfor sa han at allierte kaster bort tiden?**
A: Han mener at forsinkelser i levering av våpen, penger og politiske avgjørelser koster ukrainske liv og gir Russland en fordel på slagmarken. Hver dag med forsinkelse lar Russland styrke sitt forsvar.
**Q: Hvem møter han og hvorfor er det en stor deal?**
A: Han forbereder seg på å møte Donald Trump. Dette er en stor deal fordi Trump er den sannsynlige republikanske kandidaten til USAs president. En fremtidig president Trump kan drastisk endre nivået på USAs støtte til Ukraina, da han har vært kritisk til løpende støtte.
**Q: Hva ønsker Ukraina fra sine allierte?**
A: Primært ønsker de mer avanserte våpen, økonomisk bistand for å holde regjeringen i gang, og et klart langsiktig engasjement for deres sikkerhet.
**Avanserte/detaljerte spørsmål**
**Q: Hvilke spesifikke eksempler på å kaste bort tiden har Zelenskyj pekt på?**
A: Han har ofte nevnt de lange forsinkelsene i godkjenning av støttepakker i USAs kongress og den langsomme leveringen av lovede våpensystemer som F16 jagerfly og ATACMS missiler, som ble debattert i måneder før de endelig ble sendt.
**Q: Hvordan kan et møte med Donald Trump påvirke USAs politikk?**
A: Møtet sees på som et forsøk fra Zelenskyj på å direkte overtale en potensiell fremtidig president til å fortsette å støtte Ukraina. Hvis Trump blir overbevist, kan han fortsette støtten dersom han blir valgt. Hvis ikke, kan USAs støtte bli betydelig redusert eller trukket tilbake.
**Q: Hva er hovedargumentene fra de som ønsker å senke farten eller stoppe støtten til Ukraina?**
A: Kritikere argumenterer for at krigen er for kostbar for amerikanske skattebetalere, at midlene burde brukes på innenriks saker, at konflikten kan eskalere til en bredere krig med Russland, og at det ikke er noen klar vei til en ukrainsk seier.
