USA har stanset angrepene mot Iran for en andre dag mens fredssamtalene fortsetter.

USA har stanset angrepene mot Iran for en andre dag mens fredssamtalene fortsetter.

USA har stanset sine angrep mot Iran for en andre natt, mens diplomatiske anstrengelser for å forhindre en retur til fullskala krig fortsatte søndag.

Donald Trump vurderer angivelig både diplomatiske og militære alternativer i konflikten som har pågått i nesten fem måneder, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu forventes å besøke Det hvite hus på tirsdag. Netanyahu har vært en tydelig kritiker av Washingtons forhandlinger med iranske ledere.

Netanyahu er under betydelig politisk press for å vise at hans militære kampanjer mot Iran og Hizbollah i Libanon har gitt resultater, før valget som er planlagt til oktober.

Søndag sa Teheran at de ville stanse det de kalte «gjengjeldelsesangrep» mot USAs allierte i regionen. «Disse [amerikanske] angrepene fortsatte til for to netter siden, men de siste to nettene har amerikanerne stoppet angrepene sine,» sa hærens talsperson Mohammad Akraminia. «Vår strategi har i hovedsak vært gjengjeldende, og vi har også stanset våre gjengjeldelsesoperasjoner.»

«Skammelig»: Pentagon anklaget for å dekke over amerikanske militære tap i Iran-krigen
Les mer

Høytstående tjenestemenn i Trump-administrasjonen skal ha advart presidenten om synkende ammunisjonslagre, noe som kan hindre en vedvarende militær kampanje i regionen.

Stillheten i kampene, som begynte fredag kveld, følger etter nesten to uker med angrep mot Iran og sammenbruddet av en våpenhvile meklet av Trump. Washington la skylden på Iran for angrep på amerikanske styrker og allierte i regionen, samt for stengingen av Hormuzstredet, en passasje for anslagsvis 20 % av verdens olje og gass.

Høytstående diplomater fra Iran og Oman skal søndag ha holdt forhandlinger for å gjenåpne den vitale vannveien. En tjenestemann i Teheran bekreftet at kolleger hadde vært i kontakt med amerikanske forhandlere for å forhindre en retur til krig. Iran har krevd betaling og kontroll over hvilke skip som kan passere gjennom stredet.

«Meklere jobber og prøver å forhindre at spenningen eskalerer,» sa Irans utenriksdepartements talsperson Esmail Baghaei på en pressekonferanse søndag.

Men en iransk hærtalsperson inntok en trassig tone og sa at USA ikke hadde noen klar strategi og «opplevde strategisk beslutningstretthet».

Graf som viser hvordan kampene har stoppet skipstrafikken gjennom Hormuz

Ifølge medierapporter advarte USAs visepresident JD Vance og Dan Caine, leder av forsvarssjefsmøtet, Trump om risikoen ved en fornyet militær kampanje mot Iran under et møte i Oval Office fredag. Presidenten beordret deretter militæret om å avlyse nye angrep, som han tidligere hadde advart om kunne «slå ut alt de har».

«Vi snakker med [iranerne] akkurat nå,» sa Trump til journalister fredag. «Jeg tror de blir mer og mer seriøse etter hvert som dagene går. Vi er låst og ladd og klare til å gå, men vi snakker med dem.»

På en middag for White House Correspondents’ Association samme kveld sa han at han ikke trodde Iran var klar til å inngå en avtale, men at han var klar til å lytte.

Se bildet i fullskjerm
Israelske hærenheter gjennomfører et raid nær Nablus på den okkuperte Vestbredden etter at fire palestinere og to israelere ble drept da væpnede bosettere gikk inn i en landsby. Foto: Mohammed Torokman/Reuters

Caine advarte Trump om synkende ammunisjonslagre, inkludert Patriot-missilavskjærere og offensive våpen som Tomahawk-kryssermissiler. Vance drev valgkamp på sin motstand mot amerikanske militære intervensjoner i Midtøsten og har blitt mer tydelig i sin motstand mot krigen i Iran.

Netanyahus kontor kunngjorde søndag at han ville innkalle til et møte i sin sikkerhetskabinett før han reiser til Washington mandag. Han spilte en nøkkelrolle i å lobbye Trump for å innlede felles angrep mot Iran i februar og har sagt at amerikanske forhandlere må ta en sterk linje når det gjelder Irans atom- og ballistiske missilprogram. Amerikanske forhandlere har imidlertid prioritert å gjenåpne Hormuzstredet.

Netanyahu vil reise til Washington midt i noe av den verste volden dette året på Vestbredden, hvor hans militære setter i gang en «omfattende» operasjon etter at fire palestinere og to israelere ble drept torsdag da væpnede bosettere gikk inn i en palestinsk landsby.

**Ofte stilte spørsmål**
Her er en liste over vanlige spørsmål om USAs pause i angrepene mot Iran for en andre dag mens fredssamtaler pågår

**Spørsmål på nybegynnernivå**

**Spørsmål:** Hvorfor stanset USA angrepene mot Iran?
**Svar:** USA stanset angrepene for å skape et fredelig miljø for pågående diplomatiske samtaler. Det er en gest av god vilje for å se om en våpenhvile eller avtale kan oppnås.

**Spørsmål:** Betyr dette at krigen er over?
**Svar:** Ikke ennå. En pause er en midlertidig stans. Det betyr at begge sider gir fredssamtaler en sjanse, men kampene kan gjenopptas hvis samtalene mislykkes.

**Spørsmål:** Er dette et tegn på at USA trekker seg tilbake?
**Svar:** Nei, det er et strategisk trekk. USA bruker pausen for å teste om Iran er seriøs med å forhandle, i stedet for å fortsette en kostbar militær utveksling.

**Spørsmål:** Hvor lenge vil pausen vare?
**Svar:** Det er ingen fastsatt frist. Den vil sannsynligvis fortsette så lenge fredssamtalene gjør fremskritt. Hvis samtalene bryter sammen, kan pausen avsluttes umiddelbart.

**Spørsmål:** Hva handler fredssamtalene om?
**Svar:** Samtalene fokuserer på å stoppe den nåværende militære konflikten, trappe ned spenningen og potensielt ta opp bredere spørsmål som Irans atomprogram eller regionale innflytelse.

**Spørsmål på mellomnivå**

**Spørsmål:** Hva betyr «stansede angrep» egentlig på bakken?
**Svar:** Det betyr at USA har beordret sitt militære til å stoppe luftangrep, droneangrep og andre offensive operasjoner mot iranske mål. Defensive handlinger er fortsatt tillatt.

**Spørsmål:** Har Iran også stanset sine angrep?
**Svar:** Denne FAQ-en handler om USAs pause. For at en våpenhvile skal fungere, må Iran sannsynligvis også stanse sine angrep. Suksessen til samtalene avhenger av gjensidig tilbakeholdenhet.

**Spørsmål:** Hva skjer med amerikanske tropper i regionen under denne pausen?
**Svar:** De forblir i høy beredskap. Pausen gjelder kun for offensive operasjoner. Troppene er fortsatt klare til å forsvare seg hvis de blir angrepet, og de trekker seg ikke tilbake.

**Spørsmål:** Kan denne pausen være en felle fra noen av sidene?
**Svar:** Det er mulig. Begge sider er på vakt. USA kan bruke pausen til å etterforsyne eller omplassere, og Iran kan bruke den til å gjenoppbygge. Tilliten er svært lav, noe som gjør samtalene skjøre.

**Spørsmål:** Hva er de største hindrene for en permanent fredsavtale?
**Svar:** Viktige hindre inkluderer Irans