For tre år siden ledet jeg et forskningsprosjekt om bord på en tråler utenfor kysten av Namibia, der vi studerte dyphavshaier. Disse haiene lever under ekstremt høyt trykk nær havbunnen og blir sjelden sett av mennesker.
Haiene ble fanget i trålerens nett. Da de nådde overflaten, hadde den raske trykkendringen forårsaket alvorlige indre skader – en tilstand kjent som barotraume – noe som gjorde det usannsynlig at de ville overleve.
Som marinbiolog var min oppgave å dokumentere typene dyphavshaier som ble utilsiktet fanget av fiskere som opererer på dybder mellom 200 og 450 meter.
Sammen med min namibiske kollega, Filippus Tshimwandi, registrerte vi flere haiearter som tidligere ikke var kjent for å oppholde seg i farvannene nær Namibia. Disse inkluderte vestafrikansk kathaier, som man trodde levde lenger oppe langs kysten, og en art av saghaier.
Vi observerte også mange havgysere, som har slående smaragdgrønne øyne og er blant verdens mest truede haiearter. De blir ofte jaktet på av fiskeriene for leveroljen sin, som inneholder squalen – en forbindelse som brukes i kosmetikk.
Disse haiene ble fanget fordi bunntråling – selv av fiskerier som har som mål å være bærekraftige, som det jeg jobbet med – innebærer å dra nett langs havbunnen og samle alt som kommer i veien. Dette inkluderer ikke bare den tiltenkte fangsten, men også rokker, skater og mange ikke-målarter som haier som lever nær havbunnen. Det er en svært lite selektiv og skadelig fiskemetode.
Noen av haiene vi dokumenterte var små nok til å få plass i hånden min, mens andre målte over tre meter lange. Mange hadde bioluminiserende flekker og områder på kroppen, som kan hjelpe til med kamuflasje i de mørke dypene ved å bryte opp konturene deres. Siden de fleste av disse dyrene imidlertid aldri har blitt observert levende i sitt naturlige habitat, kan vi ikke være sikre.
Jeg var fascinert av deres uvanlige utseende og følte meg privilegert til å samle inn det jeg håper vil være verdifulle data. Disse økosystemene spiller sannsynligvis en avgjørende rolle for havets helse og balanse. Samtidig var det hjerteskjærende å se så mange av disse bemerkelsesverdige skapningene døde.
Jeg håper at når dataene mine publiseres neste år, vil det øke bevisstheten og foreslå måter for dyphavstrålere å operere mer bærekraftig og redusere skade på disse habitatene.
Denne forskningen har også fått meg til å innse at dyphavsgruvedrift kan ha en ødeleggende innvirkning på den globale biologiske mangfoldet. Jeg bekymrer meg for at det kan være for sent for mange dyphavshaier. De formerer seg sakte, så hvis antallet deres synker, er vanskelig å gjenopprette bestanden. Vi forstår så lite om hvordan økosystemene deres fungerer.
Hvis overfiske eller dyphavsgruvedrift utrydder disse populasjonene, kan vi forårsake irreversible skader på dyphavsøkosystemer uten engang å være klar over det.
Ruth Leeney er en undervisningsstipendiat ved University College Dublins skole for biologi og miljøvitenskap. Fortalt til Donna Ferguson.
Denne artikkelen ble endret 1. september 2025 for å korrigere en bildetekst som feilidentifiserte en langsnute pigghå som en brierhai.
Ofte stilte spørsmål
Ofte stilte spørsmål om dyphavshaier og deres lysende flekker
Q1: Hva er dyphavshaier?
A: Dyphavshaier er arter som lever i de dypeste delene av havet, ofte i fullstendig mørke. De har unike tilpasninger for å overleve ekstremt trykk, kulde og mangel på lys.
Q2: Hvorfor har noen dyphavshaier lysende flekker?
A: Disse lysende flekkene, kalt bioluminescens, produseres av spesielle organer. De hjelper haier med å tiltrekke seg bytte, kommunisere eller kamuflere seg i mørket.
Q3: Hvordan fungerer disse lysende flekkene?
A: Flekkene inneholder lysproduserende celler eller bakterier som skaper lys gjennom kjemiske reaksjoner. Dette lyset kan kontrolleres av haien for å blinke eller lyse jevnt.
Q4: Kan mennesker enkelt se disse lysende flekkene?
A: Nei, gløden er ofte veldig svak og bare synlig i bekmørke dyphav. Spesielle kameraer eller lavlytsutstyr er vanligvis nødvendig for å observere dem tydelig.
Q5: Hva er noen eksempler på dyphavshaier med lysende flekker?
A: Fløyelshaien og lyshaien er velkjente eksempler. De bruker sin bioluminescens for jakt og for å unngå rovdyr.
Q6: Er disse haiene farlige for mennesker?
A: De fleste dyphavshaier er ikke farlige for mennesker fordi de lever på dybder der folk sjelden ferdes. De er generelt sky og ikke aggressive overfor mennesker.
Q7: Hvordan overlever dyphavshaier i slike ekstreme miljøer?
A: De har tilpasninger som treg metabolisme, trykkresistente kropper og forbedrede sanser for å finne mat og navigere.
Q8: Hvorfor er det vanskelig å studere dyphavshaier?
A: Den ekstreme dybden, mørket og trykket gjør det utfordrende og dyrt å utforske habitatet deres. Spesielle undervannsfarkoster eller fjernstyrte kjøretøy er ofte nødvendig.
Q9: Glør alle dyphavshaier?
A: Nei, ikke alle dyphavshaier er bioluminescente. Det er en egenskap funnet i spesifikke arter som drar nytte av å produsere lys for overlevelse.
Q10: Hvordan kan jeg lære mer eller se disse haiene selv?
A: Du kan se dokumentarer, besøke akvarier med dyphavsutstillinger eller utforske nettkilder fra marine forskningsorganisasjoner. Direkte observasjon er sjelden på grunn av dybden.
