I fjor ble jeg gjenvalgt som ordfører i Istanbul med 51 % av stemmene. Det var andre gang jeg slo den regjeringsstøttede kandidaten. Første gang var i 2019, da ordførervalgresultatene ble annullert på svakt grunnlag. Velgerne gikk tilbake til valgurnene og ga oss en enda større seier.
Men i år har demokratiet i Tyrkia gått inn i sin farligste periode. Det begynte i mars, like før jeg ble nominert som presidentkandidat for CHP, det etablerte republikanske folkepartiet. Det var da min universitetsgrad plutselig ble annullert. Hvorfor har det betydning? Fordi du etter tyrkisk lov trenger en grad for å kunne stille som presidentkandidat. Kort tid etter ble jeg beskyldt for korrupsjon og for å «støtte en terroristorganisasjon». De siste seks månedene har jeg sittet i fengsel, arrestert på politisk motiverte korrupsjonsanklager basert på «anonyme» vitner. I et land som er en del av Den europeiske menneskerettskonvensjon, er dette uakseptabelt.
Jeg er ikke den eneste. Over hele Tyrkia er over et dusin opposisjonsordførere nå fengslet. Dessverre fortsetter antallet å vokse. Mer enn en fjerdedel av Istanbuls distrikter har sett sine folkevalgte ledere arrestert, noe som har fått millioner av velgere til å tie stille i en av verdens store byer.
Undertrykkelsen har spredt seg til alle nivåer – fra ordførere i byer som Adana og Antalya, til kommunalt ansatte i Istanbul. Hundrevis av mennesker sitter i fengsel, inkludert journalister, akademikere, forretningsfolk og studenter.
Enes Hocaoğulları, en ungdomsdelegat til Europarådet, ble arrestert bare for å ytre seg under Tyrkias vage lover mot å «villede» offentligheten. Dette viser hvor ekstrem nedkjempingen har blitt. Hans løslatelse etter protester i inn- og utland er en liten, men meningsfull seier for demokratisk motstand.
La meg være tydelig på hva som skjer. Med arrogansen fra ukontrollert makt, bruker president Erdoğan atter en gang domstolene som et våpen mot den demokratiske opposisjonen. Denne gangen blir motstandere fengslet og erstattet med lojalister. Ute av stand til å legge ned CHP, forfølger regjeringen en sak som kan utslette partiets voksende lederskap ved å omstøte resultatene fra dets nasjonale kongress i 2023. Tidligere denne måneden tok en domstol skritt for å annullere CHPs lokale kongress i Istanbul, fjerne dets leder og innsette en forvalter.
Saken mot CHP, som regjeringen stadig forlenger for å destabilisere hovedopposisjonen og fjerne dens legitime ledere, markerer et vendepunkt i nedbrytningen av politisk pluralisme. Et system der dommere erstatter folkevalgte ledere med håndplukkede erstatninger, er ikke et demokrati.
Etter å ha tømt landets institusjoner for å bygge et autoritært regime, sikter Erdoğan nå på å skape en medgjørlig, innholdsløs opposisjon. Han vil omskrive reglene slik at ingen ekte rival kan overleve, og sikre seg makten som Egypts Mubarak eller Syrias Assad. Disse bevisste taktikkene kan bli kopiert andre steder med mindre demokrater overalt står sammen for å motstå dem.
Erdoğans økende undertrykkende metoder avslører hans synende folkestøtte og hans desperate forsøk på å holde på makten. For å unngå et nytt valgnederlag, endrer han reglene. Han bruker baktalelseskampanjer, korrupsjonsanklager, forsøk på å splitte opposisjonen og det alltid tilstedeværende «terrorist»-stempelet. Likevel har denne maktdemonstrasjonen bare svekket hans legitimitet, og gjort ham mer avhengig av et lite mindretall og statsapparatet.
Tyrkias folk lar seg ikke lenger lure. Protester fyller gatene, og meningsmålinger viser konsekvent at CHP er landets ledende parti. Siden 19. mars, dagen jeg ble arrestert og fengslet, har millioner av borgere – til og med i Erdoğans antatte bastioner – deltatt i fredelige protester for å kreve rettferdighet. Til tross for risikoen for arrest og politivold, fortsetter folk å gjøre motstand. Denne motstandsånden gjenspeiler Tyrkias 150-årige tradisjon med parlamentarisk demokrati. Men motstand alene er ikke nok.
Derfor utarbeider CHP en detaljert handlingsplan for en demokratisk overgang, med mål om å bygge en sterk og inkluderende allianse. Planen vår inkluderer: å vinne valg, stabilisere økonomien, gjenopprette juridisk uavhengighet, bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, utvide sosiale rettigheter, gjenoppbygge tillit til offentlige institusjoner og omdefinere Tyrkias rolle i en raskt foranderlig verden.
Tyrkias kamp for demokrati, frihet og rettferdighet er ikke bare Tyrkias kamp. Hvis et land som lenge har vist at demokrati er en universell idé, glir lengre inn i autokrati, vil effektene føles langt utover landets grenser.
Likevel er jeg overbevist om at folkets vilje til slutt vil seire. Vår sinne over urettferdighet må kanaliseres inn i en klar strategi – en som bygger en ny politisk kultur og institusjoner som er verdige Tyrkias demokratiske arv. Hvis vi lykkes, vil vi ikke bare gjenopprette demokratiet hjemme, men også bidra til å gjenopplive det over hele verden.
Ekrem İmamoğlu er den folkevalgte ordføreren i Istanbul og presidentkandidaten for Tyrkias største opposisjonsparti, det republikanske folkepartiet (CHP).
Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om situasjonen du beskrev, skrevet i en naturlig tone med klare, direkte svar.
Generelle spørsmål for nybegynnere
1. Hvem er personen som sier "Jeg ble valgt til ordfører i Istanbul, likevel skriver jeg dette fra fengsel"?
Dette er nesten helt sikkert Ekrem İmamoğlu, den nåværende ordføreren i Istanbul. Han satt kortvarig i fengsel i 2022 etter valget sitt og har møtt juridiske utfordringer.
2. Hvorfor ble ordføreren i Istanbul sendt i fengsel?
Han ble dømt for å ha fornærmet offentlige tjenestemenn. Den konkrete saken stammer fra en bemerkning han kom med om medlemmer av Tyrkas høyeste valgråd. Han fikk en fengselsdom og en politisk utestengelse, som for tiden er under anke.
3. Hva betyr uttalelsen hans for tyrkisk demokrati?
Mange observatører ser på det som et tegn på demokratisk tilbakeskritt. Når en valgt embetsmann kan fengsles og potensielt utestenges fra verv av domstolene, reiser det bekymring for rettsvesenets uavhengighet og rettferdigheten i den politiske konkurransen.
4. Er det vanlig at opposisjonspolitikere havner i fengsel i Tyrkia?
I de siste årene, ja. Mange politikere, journalister og aktivister som er kritiske til regjeringen, har stått overfor juridiske etterforskninger, arrestasjoner og fengsling på anklager som terrorisme eller fornærmelse av presidenten.
Avanserte/detaljerte spørsmål
5. Hva er den spesifikke anklagen om "fornærmelse av offentlige tjenestemenn" og hvordan brukes den?
Det er en strafferettslig anklage som skal beskytte embetsmenns ære. Kritikere hevder den ofte brukes bredt for å tyste og straffe regjeringskritikere, inkludert politikere og journalister, noe som skaper en avkjølende effekt på ytringsfriheten.
6. Hva er den politiske utestengelsen som er nevnt i saken hans?
Domstolen dømte ham til både fengselsstraff og en politisk utestengelse. Hvis denne opprettholdes av høyere domstoler, vil utestengelsen hindre ham i å inneha noe politisk verv, noe som effektivt fjerner ham som ordfører og sperrer ham ute fra fremtidige valg.
7. Hvordan henger denne situasjonen sammen med større problemer i Tyrkia?
Den belyser flere sentrale problemer:
Nedbryting av rettsvesenets uavhengighet: Oppfatningen av at domstolene påvirkes av regjeringen.
Politisering av rettsvesenet: Å bruke rettssystemet som et verktøy mot politiske motstandere.
Innskrenkning av meningsytring: Å skape et miljø der opposisjonsstemmer systematisk utfordres gjennom juridiske midler.
